En påsketur i januar

Av og til må man bite i det sure eplet, og innse at kroppen rett og slett ikke takler alt mulig. I og med at den innsikten kom samtidig med at legen meldte meg ute av drift i en liten periode, fant jeg ut at jeg skulle gjøre noe av det som tidligere har hatt suksess med, nemlig dra på tur. Det finnes jo mange gode plasser jeg enda ikke hadde sett, og som ikke er så langt unna. Dermed begynte jeg i går kveld med å lage meg en plan. Ved hjelp av cachetur.no og project-gc.com søkte jeg opp cacher som jeg ikke hadde logget, men som min kjære allerede hadde vært på. Og dermed ble dagens tur lagt til Malvikmarka for å forsøke å logge de siste cachene i den trailen som jeg mangler. Planen ble på 30 cacher som hadde høy prioritet, 6 som var middels og 1 som var lav. Dermed var det bare å kose seg på turen.

Før avreise måtte jeg få traktet meg litt kaffe, og laget en matpakke. GPS'en var allerede lastet, og en PDF av planen lagt på telefonen min. Klokka 09.00 satt jeg klar på bussen som fraktet meg ut til Leistadkrysset. Utenfor var det kaldt, men en ny dag viste seg å komme fram fra mørket.

Vel framme av bussen var jeg litt over 500 meter fra den første cachen jeg ville logge. Men der viste det seg at planleggingen ikke helt var den beste. Den raskeste veien til den var rett gjennom en gård og rett opp fjellet. Så derfor gikk jeg litt langs veien før jeg så mitt snitt til å krysse et par frosne jorder på vei mot stien jeg skulle ta. Eller på vei mot var vel å ta litt i. Det gikk veldig kronglete, og litt mer til siden enn jeg trodde det skulle gjøre, så etter å ha klatret opp til en liten avsats ble jeg litt i tvil om planen min om å returnere samme vei. Det gikk da nemlig temmelig bratt nedover i mine øyne. Jaja, jeg måtte nå bare fortsette opp. Og da viste det seg at jeg var kommet en cache for lang. Nå hadde jeg planlagt en rundtur, så jeg skulle jo komme tilbake, så da fikk den første bli den siste i stedet. Dermed ble dagens første cache Malvikmarka #103 - GC4E973. På hele denne runden ble de aller fleste cachene funnet innenfor en grei avstand av mitt nullpunkt. Men ikke alle hintene var helt til å stole på. På denne første er hintet rotvelt, og det var utrolig mange røtter i området rundt nullpunkt. Og de fleste som var veltet var for nye til å kunne være det originale gjemmestedet. Og så fant jeg cachen i en rot som ikke hadde veltet. Jaja, funn ble det.

Deretter ble det #104, selv om jeg neppe hadde kommet fram om jeg hadde brukt stien hele veien. Det var plutselig en veldig akebakke av is der jeg skulle gå. Greit at jeg har brodder i lomma, men det var dog litt i overkant. Og det var ikke eneste gangen på turen jeg skulle finne en alternativ sti grunnet is nei.

På vei mot #106 ble det også litt påskestemning, selv om det var litt kaldere enn enkelte påsker, så hørte jeg sildringen av vannet under denne isen. Altså nok en rar vinter i Trøndelag.....

Som cache nummer 4 ble det Fjølstadtrøa husmannsplass - GC22XCB. Det var et fint område, med et museum som jeg ikke kunne gjøre annet enn å kikke inn vinduet av. Men artig å gå rundt her. Det kan tenkes jeg ender opp med å ta en tur hit på sommeren også gitt.

Deretter ble det tilbake til trailen og nummer 107. Som viste seg å være en liten utfordring å få logget. Først var det skøytebane mellom veien og skogen, og så var hintet "tre", og det var det veldig mange trær her....... Men jeg kom meg helskinnet fram til loggen denne gangen også.

Oppe ved nummer 109 var det en fin benk å sette fra seg sekken på mens jeg lette etter cachen. Ikke det at det tok så veldig lang tid altså, men litt kan man jo spare ryggen også. Også her var det vårstemning i og med at det sildret godt rundt meg. Det var nesten så jeg vurderte å spise matpakka mi allerede her. Men så kom det plutselig forbi 2 biler i litt fart, og virvlet opp litt støv, så da var det best å ta beina fatt for veien videre. Det vil si, jeg måtte undersøke sekken min litt. Det kan se ut som jeg trenger en ny en snart.... Hmmm, den har da ikke vært med på så mange turer liksom.......

Så ble det en liten avstikker for #112 - #118. Først ble det litt klunder med at jeg lette på feil sted på nummer 112, men for å ikke miste motet gikk jeg videre inn, og fant resten helt greit. På veien fikk jeg også en fin blå himmel med en hvit stripe over. Jeg kan også bli betatt av slikt :)

Oppe ved #118 har jeg forøvrig vært en gang før. Da fant jeg ikke helt cachen med det samme, og det begynte å regne, så jeg gav opp og gikk tilbake. Nå i dag skjønner jeg ikke hvordan jeg kunne klare å ikke se den sist gang. Den var litt fastfrosset i bakken, men med de rette redskapene, så fikk heg hendene på den. Godt å få slike ut av verden.

Deretter tenkte jeg å se om jeg skulle prøve en av de cachene med middels prioritet, og bedrev litt bushing på vei mot nullpunktet der. Men 40 meter unna måtte jeg stoppe. Der gikk det et lite gjerde, og jeg følte ikke akkurat for å klatre det gjerdet i dag. Så da får denne cachen være til en annen årstid. Men mitt oppe på denne haugen hadde de som har hogd skogen latt et stakkars lite tre stå igjen. Det så litt ensomt ut, synes jeg.

Så gikk jeg ned til #112 igjen , og nå ville GPS'en ha meg til å lete litt annerledes. Og da kom også denne cachen fram. Og som for å bekrefte at dagen er fin fikk jeg se et litt annet tre som viste litt om hvordan tre skal stå, sånn jeg ser det.

Så bar det inn på en privat vei, der det var skiltet med gjennomkjøring forbudt. Det tok jeg ikke så nøye siden jeg tross alt gikk, og kom meg greit nedover mot de neste cachene. Disse stod også på middels prioritet, men nå følte jeg at jeg hadde turen under kontroll, så jeg kunne ta disse med. Og like ved den ene cachen stod det en kul sak som så ut som noe som kunne brukes som skihopp. Det var bare at det var helt flatt fram dit, og naturligvis ikke noe snø.

Så begynte problemene å vise seg. Skjønt, jeg skjønte ikke allerede da at det var sånne problemer da. Jeg måtte nemlig bytte batterier i GPS'en. Og joda, jeg hadde med meg 2 ekstra sett som var fullladet nå nylig, så det er jo egentlig bare en triviell sak. Så da gikk det slag i slag noen cacher til. Det vil si, jeg hadde glemt å sjekke at alle cachene skulle være der, så jeg så på GPS'en at det var en cache som jeg da kunne lokalisere allerede på veien bort. Den følelsen av å vite på 50 meters avstand at der er cachen, for så å se ned i et hull der cachen en gang har ligget er ikke så artig. Men det er vel en del av spillet......

Deretter sluttet de nye batteriene så fungere. Hmmm, nå begynte jeg å bli litt tankefull i forhold til gjennomføringen. Men da var det jo bare å gå videre da. Det ble noen raske stopp på veien opp, og kom fram til cachen Jobu - GC296MZ. Her var det en flott utsikt.

Her ville jeg spise matpakken min. Litt stolt over å ha vært sunn i matveien :) Selv om det skulle vise seg at det var så kaldt ute at vannet som var på eggene etter kokingen (jeg tørket de ikke helt tydeligvis) var frosset, og tomatene var litt annerledes i konsistensen enn det jeg er vant med. Men kaffen var fortsatt litt varm, så summen ble et helt greit måltid.

Så skulle jeg bare ned igjen, med noen funn på veien. Fikk logget nummer 93, og var på god vei mot neste når også de siste batteriene gikk tomme. Da ble det fort slutt på turen. Det ble å finne den stien jeg trodde passet for å komme meg ned til bussen igjen.Tok ikke sjansen på å bruke opp kapasiteten på telefonen heller, så jeg får heller ta en ny tur en annen gang. Men på veien fikk jeg se et sted som burde hatt en cache, men som var for nærme den jeg hadde logget.

Og et tre der det så ut som konglene hadde fått treet til å falle.

Vel framme ved bussholdeplassen ble det 20 minutter å vente på bussen inn igjen, men jeg hadde hatt en flott tur og fikk 25 funn, så da klarte jeg å vente selv om det nå ble litt kaldt. Men resten av denne trailen tror jeg at jeg venter med til det er litt varmere i været gitt.....