En laaaang tur med Linda Eide

Helga og et par dager til var satt av til en litt lang affære. Årsaken var konsert i Karlstad med D-A-D og Sabaton. Og så var det jo et lite Mega-event i Danmark som ikke er såååååå mange mil unna Karlstad da. Så dermed ble det lagt noen små planer. Eller små og små, de var vel kanskje litt ambisiøse. Og planer er og blir planer, noe feiler stygt på et tidspunkt. Men hva gjør vel det?

Før turen startet var det litt planlegging av hvilke cacher som kunne taes på veien. Planen var å cache i alle kommuner som ble passert på turen nedover til Karlstad i første omgang. Og naturligvis glemmer man at slikt tar litt tid. Og at man trenger litt mer søvn enn man av og til tror. Som de siste forberedelser ble bilens gps oppdatert med alle cachene som det var planlagt å ta, og som et lite innfall fikk jeg lyst til å sjekke om det fantes noen flere morsomme stemmer på denne lille dingsen. Klikker meg inn på rett plass, og oppdager at en av de første stemmene som ligger der til nedlastning tilhører Linda Eide. Jupp, nå kunne det bli litt fremvisning av attraksjoner. For de som er litt ukjent med denne damen, så er det mulig å lese litt her om Norsk attraksjon.

Avreisen fra Trøndelag ble en del seinere enn planlagt, mye av ukjente grunner. Men første stopp i Sverige var ikke cache-relatert en gang. Det var bare greit å tømme posene for tomme brusbokser, og kjøpe inn litt nytt før turen. Og så var det på vei gjennom Sverige. Linda Eide, heretter kun benevnt som Linda, kom med små utsagn gjennom turen som gjorde at det var temmelig umulig å sovne. Men det var klart og tydelig at hun ikke er vant til cachere som plutselig skal kjøre av veien for å finne den ene cachen oppe i en fjellskråning som man jo planlegger. Da ble det mye mas om å snu gitt. Men siden første cache var en Challenge som bare måtte logges, (Challenge #94 – GC2YCXM) siden man jo har vært oppe på fjellet vedsiden av tidligere, så må hun bare få lov til å mase en stund da. Hun gir seg jo etter loggingen.... Etter 4 cacher av kjente CO’er i Mörsil var det caching i de tre neste kommunene i Jämtland også. Og med den obligatoriske matpausen på obligatoriske MAX og noen få funn i Bergs kommun var det egentlig veldig greit å heller finne en parkeringsplass for bilen og legge setet litt bakover enn å trass-kjøre videre fordi planen var sånn. Og på den måten ble det faktisk en 6-7 timer med søvn også.

Når klokka så ringte (man kan jo ikke sova bort sumar natta heller) var det å pakke bort soveposen, og rulle videre ned mot Karlstad. Men ikke så alt for fort. Dagens andre cache var Stenkistorna vid Ljusnan, GC28WX5, som klokka halv åtte på en lørdags morgen gav et flott skue utover demningen. Og ikke minst fikk man noe ny info også. Dette er altså murer som er bygd for å sørge for at tømmeret ikke forsvant ut i terrenget ved fløting av tømmer.

Flott utsikt en tidlig morgen

Deretter ble det et nytt lite stopp ved St Olavs Offerkyrka i Kårbö, GC4RRPM, som virkelig måtte ha vært veldig trang dersom det var 1000 mennesker der ved innvielsen som minnesmerket påstår.

Litt seinere på morgenen kommer det opp en litt merkelig plass. Nemlig en egen luftesti for hunder. Naturligvis er det lagt en cache kalt Noppikoski, GC3TXGA, midt oppe i dette området også, så da må selv oss hundeløse prøve denne løypa. Jeg fryktet en smule for at det var litt å grave fram for å finne cachen her, men den kom fram uten de store problemene gitt.

Ikke helt trygg egentlig...

Neste stopp ble et tøft tre, The Odd Pine, GC2DBH0, som bare stod der like ved veien og gjorde ingen fortred. Det bare måtte avfotograferes før bilen ble startet igjen.

Et mektig skue dette treet

Ved Mora var det planlagt et lengre stopp. Her er det jo både webcam (Mora Webcam, GC3156) og virtuell cache (Vasaloppet, GCDAA4) som må logges. Så en liten rundtur var planlagt. Det som ikke var med i planene var at det skulle være et idrettsarrangement i den traseen som cachene lå i. Vasalopp-veka eller noe slikt. Så det krydde jo av folk over alt. Dermed ble planene veldig reduserte der gitt. Men en webcam ble det. Men det var da umulig å komme seg bort til punktet for den virtuelle, så den planen ble oppgitt. Helt til bilen var gjenfunnet. Da leste jeg godt nok på beskrivelsen av cachen og fant ut at den jo kunne logges uansett. For det punktet som var viktigst var jo fortsatt tilgjengelig. Så det ble full fart tilbake til folkemengden, og riktig bilde ble tatt. Da kunne resten av planene bare gå i vasken. Det var greit å komme seg videre.

Fornøyd cacher med nok en virtuell cache :)

Långbåten i Kättbo var en flott båt som heldigvis stod under tak. Så mens det regnet en liten smule var det mulig å heller beundre båten enn å lete etter cachen, GC1161E. Men cachen ble funnet og båten måtte bli igjen da det ikke var plass i bilen.

Godt at denne stod under tak, da det regnet som mest

Gruckå kvarn, GC31EKM, var ikke helt i drift, men det var en flott utsikt å se der vannet fosser ned under veien. Det er noe eget med det å se vann som fosser fram med slik kraft.

Gruckå kvarn

Videre nedover kom regnbygene temmelig tette, og med full kraft. Det var plasser der det regnet så mye i en kort periode at leting etter cache måtte vente. Og på veien var det både elg, rein, rev, orrhane og kaniner som fartet. Så det var best å ha litt sikt underveis også. Nede i Ludvika kommun var det noen som hadde gått av seg skoene på en litt rar plass. Hva de egentlig skulle og hvor de hadde vært var meg ikke helt bekjent, men jaggu var det tydeligvis geocachere som hadde gått der også.... Gamla stationen i Tyfors, GC40FPD.

Geocachere kan legge igjen spor etter seg gitt.....

Og når man er ute på sånn tur, så klarer man ikke å la være å se etter litt gamle cacher. Og ved å lete etter Lesjöfors, GCMZ8Q, ble det oppdaget mye morsomme maskiner og mye rar kunst. Dette var vel egentlig et museum, men tiden strakk ikke til for å kunne besøke selve museet.

Og litt lenger bort var det også en enda eldre cache som viste et flott område. Bröderna Ericsson, GCGFWP, kunne nesten ha ligget i Kardemomme By eller noe slikt. Fascinerende sted igjen, som mange andre plasser man treffer på som geocacher.

Klokka 18.30 var Karlstad inntatt og etter litt mat var det konsert-tid. Og de to bandene innfridde så det holdt. Det startet med et tett D-A-D som virkelig viste at de har lang fartstid i bransjen samtidig med at de har god humor og lette rockelåter. Og jeg hadde virkelig sans for trommesettet til Laust. Har man ikke trommepodium, får man bruke trommene!

Noe spesielt trommesett her :)

For så å overlate scenen til et Sabaton som dundrer inn med full tyngde og bare øker på videre. Det var pyro og røyk og heftig metal. Jeg storkosa meg.

Etter konserten var det en virtuell som skulle besøkes før kursen ble lagt mot Åmål, som var beregnet overnatting. Nå var det lagt en plan for hvilken vei som skulle kjøres og for hvilke cacher som skulle plukkes, men jeg var begynt å bli trøtt, så da var planen å ta raskeste vei. Som ikke ble rask i det hele tatt. For når svenskene driver med veiarbeid, så skilter de ikke akkurat glimrende. Jeg vet ikke hvor mange ganger Linda sa snu, og rundkjøring gjennom de neste timene, men det ble noen. Før det ble gitt opp, og gått tilbake til den ordinære planen med noen cacher på veien. Da ble plutselig også Linda og de svenske veiarbeiderne enige, og veien kunne kjøres etter anvisning. Så klokka var blitt søndag rundt halv 3 før det var mulighet for å få litt søvn.

Mange timene ble det ikke, før det ble avreise videre ned mot København. Det var et Mega-event der som var neste store mål på planen. Dog måtte noen cacher plukkes, og noen stirres på på vei ned. Det var nemlig andre cachere ute på tur også, som kunne identifiseres ved å kikke ned i en telefon på vei inn i skogen like ved et sted som skulle besøkes på vei opp dagen etter.

Det ble bare to funn i Sverige før det ble over til Danmark og videre ned til København. Min aller første cache i Danmark ble til og med DK-MegaEvent 2014, GC4XQAM. Det så ut som et veldig flott organisert event, men det ble heller mindre av de opplevelsene når man ankommer så seint. Men det får man vel ta skylda for selv ja. Selve eventet så ut til å bli passet på av noen også…..

Et steinansikt passer på.....

Og så ble det noen cacher i området der før det ble en rundtur for å plukke flest mulig kommuner i Danmark på turen. Dermed ble det en letterbox (GC4GGA4), en mystery (GC4FYP2) og en wherigo (GC4GG89) før første tradisjonelle boks i Danmark. Problemet var bare at det ble så fort mørkt, at det ikke var så veldig lett å cache uten å tiltrekke seg oppmerksomhet. Dermed ble det til å kjøre inn på en rasteplass og vippe bilsetet bakover igjen for å få noen timers søvn.

Det fungerte veldig bra helt til noen banket på vindusruta og lurte på hvor jeg var fra. Jeg kikka rett bort på onkel politi, og fikk funnet fram førerkort på bestilling. Klokka var nå 05.30 mandag morgen. Jeg var klar på å måtte ut og forklare meg, men fikk bare tilbake førerkortet gjennom ruta med ønske om fortsatt god soving. Men nå var da kroppen på vei opp i våken tilstand igjen, og det ble begynt å lete etter cacher videre. Og før klokka var 08.00 var Danmarks nest eldste cache, High Tension in the Bog (GC103) logget. Denne cachen var egentlig ikke så veldig spesiell, men følelsen den gav var utrolig.

Litt senere på dagen ble også den tredje eldste, CocoBox (GC549) logget, og ikke så langt derfra var det restene av Asserbo slott, et gammelt slott med vollgrav rundt. Jeg ble gående litt rundt på ruinene og tenke litt på hvordan dette hadde vært før.

Jeg hadde også tenkt å prøve på den eldste cachen i Danmark, men det forsøket måtte avbrytes da det ikke var helt lønnsomt å parkere på motorveien. Og så var det en del veiarbeid på de strekningene også. Så da ble det å kjøre ned til Roskilde for å få enda et fylke på statistikken. På veien dit var det en stopp på Tour de Ølstykket#5: Ny Toftegård, GC2EC9E. Og når cachestørrelse sier Annet, og du finner denne ved nullpunktet, så blir det en svimmel snegle ut av det.

Det var ikke cachen jo :(

Etter å ha logget Himmelev Skov Vest 1, GC3T4QC, ble kursen satt mot København via Hvissingestenen – Sjællands største sten, GC1YTZ5, som ikke var så veldig imponerende for en nordmann, for så å logge den virtuelle 1807, GCP9XQ, og enda en earthcache, Agpalilik (GC3B685) som omhandler en stor meteoritt og så webcam-cachen SWC-Gade, GCMAC9, på vei mot Sverige igjen.

Hvissingestenen

Agpalilik

Her begynte forkjølelsen å slå til, så det ble en veldig tidlig kveld i bilsetet igjen. Ønsket om å cache lengst mulig ble kraftig torpedert av hodepine, nakkesmerter og en rennende nese samt en kraftig hoste. Men Hotell Corolla fungerte greit nok en natt den. Litt urolig ble det igjen, men etter en del timer var det igjen blitt temmelig lyst ute, og ferden videre kunne fortsette.

Det ble kjørt noen flere mil nordover, alt mens skoa mine gikk lenger og lenger sørover. Litt før Gøteborg var det på tide å finne den cachen som ble observert på tur ned. Pink Floyd, Animals, Pigs on the Wing, GC53DBT, var en cache med terrengrating 3,5 som ble funnet alt for lett. Så etter logging fikk den en plassering som nærmet seg riktig rating.

Den er der, ett eller annet sted.....

Oppe ved Gøteborg ble det en tur innom et lite butikksenter. Cachen som lå ved Ikea hadde det fantastiske navnet Skilsmässovaruhuset, og ble et mål etter en liten handlerunde. Først skulle det bli noen nye sko. Så i god gammel Korsgat-stil var det inn, finne de billigste skoene i min størrelse (ikke så lett å finne sko i 46 / 47) som det går ann å bevege seg ute blant folk i, betale for disse, og så ut og skifte sko på utsiden av butikken for å kvitte meg med de gamle. Så enkelt kan det gjøres. Hadde det bare vært like enkelt å finne den cachen også…… Dessverre ble det en DNF der gitt.

Men da var det tid for enda noen korte stopp til på veien nordover, før det ble mat igjen på MAX ved Nordby kjöpsenter. Da var all lufta for caching gått ut av meg, og naturligvis måtte det da komme en mail om en challenge hjemme som gikk på antall funn i Sverige. Jeg havna vel en 20 funn unna, og fant ut at det kan jeg leve med, enn så lenge. Da var det bare rett opp til Oslo, og litt søvn hos mamma før det ble siste etappe hjem på onsdag. Alt i alt en flott tur med mange flotte opplevelser.