søndag 21. september 2014

Et forsøk på oppryding i Estenstadmarka

I dag var det dartturnering. En turnering som helt greit fikk gå uten meg. I dag var det greit å heller komme seg ut litt, og bare slippe å bekymre seg for noe som helst. Det har vært nok slik bekymring i det siste. Så det å kunne gå ut i skogen litt og nesten bare forsvinne inn i min egen lille boble er godt. Nå blir jeg jo ikke borte så veldig lenge, og heller ikke så veldig kraftig har jeg innsett. Jeg kommuniserer med både den ene og den andre underveis i turen. Men turen går i alle fall i mitt tempo og dit jeg har planlagt den skal gå. Dermed ble det først litt spenning om bilen skulle kunne gå noe sted i det hele tatt, den har nemlig ikke som vane å starte for tiden, og deretter nå 3 mål på selve turen. De målene var å finne en bestemt cache som har irritert meg en god stund etter en DNF på den, deretter å finne sluttboksen til multien jeg lette opp info på for to uker siden, og til slutt få rensket opp mange av boksene i denne skogen som jeg ikke har logget enda.

Siden bilen var villigheten selv i dag, startet den greit, og fraktet meg uten store problemer opp til den samme parkeringsplassen som sist. Men i stedet for å gå den samme løypa, ble det i dag en tur i retning av cachen Ut på tur, aldri sur #3. Denne hadde jeg et dårlig forsøk på å finne i februar, men da gav jeg opp pga høydeskrekk og veldig glatt føre. Men en slik DNF ligger og irriterer litt i bakhodet, og i dag måtte jeg rett og slett forsøke meg på den igjen. Og hva er da bedre enn å starte turen der. Det ble riktignok en del leting før jeg fant den, men etter mange forsøk (de fleste veldig gode spør du meg) var det omtrent så jeg ikke ville mer. Men på vei ned på stien igjen var det en plass jeg bare måtte kikke også. Og der stod den gitt. Følelsen av å kunne hente den ned og logge den som dagens første boks var glimrende. Nesten så man glemte at det var litt høyde fra der jeg var ned til bakken. De kikket litt rart opp på meg de som passerte under, men akkurat da satt jeg veldig godt ned på rumpa ja:)
Endelig funn ja :)

Deretter gikk turen videre mot en mystery-cache, THIS IS THE BIGGEST CACHE IN TRØNDELAG!!. Denne har jeg fått løst den siste uken, da jeg har lest at den kan taes i forbindelse med den multien. Og da er det jo greit å slå noen fluer i samme smekk. Gikk jo naturligvis forbi den cachen som jeg DNFer på forrige gang, men siden jeg ikke hadde hverken lest meg opp eller hørt med noen andre om den, så fikk den bare ligge. Dermed blir det jo flere turer her. Oppe i Estenstadmarka er det en del ruiner, og noen av de er flotte å se på også.
Fin ruin.

I det jeg nærmet meg leteområdet for cachen så jeg noe som jeg en kort periode trodde kunne være cachen. En godt kamuflert sak tenkte jeg med meg selv. Men det viste seg bare å være en liten utett hytte, Så da måtte jeg se litt mer på gps'en før jeg kom meg opp til rett plass. Der fant jeg en fin cache, men nå vet jeg at den er utkonkurrert i størrelse allerede. Men ja, der er det god plass til mange og store TB'er.
Var ikke cachen jo :(

Deretter gikk veien videre oppover. Ved cachen Nymånen måtte jeg ta en liten pause. Og der skjønte jeg vel at jeg ikke kunne klare å fine Estenstad multi i dag. Jeg var alt for nærme den sluttboksen der jeg satt. Og uten de riktige koordinatene var det umulig å lete ordentlig. Så da var valget enten å gå tilbake og finne de riktige tallene eller fortsette på den rundturen jeg hadde startet på. Og siden jeg allerede har bestemt at jeg må tilbake pga den fillete DNF'en, så kunne jeg lik så godt fortsette på runden i dag. Så da var Veivalget neste mål. Et veldig greit funn når man først fikk se hva hintet var :) Så startet jeg på fullføringen av Stokkmarka-serien. Det betydde tur til nr 8 først. Veien inn var grei å gå, og det var ikke så veldig vanskelig å finne den heller. Så jeg var full av mot på vei mot nr 7. Men glemte jo litt at jeg gikk feil vei på løypa. Så plutselig var jaggu meg stien borte gitt. Dermed ble det litt sedvanlig bushing. På veien var det faktisk opptil flere arter sopp som fikk vist seg litt fram også. Men uansett, jeg spiser ingen av de :)

Mat? Nope, ikke for denne karen nei......

Vel framme ved nullpunktet var det så stille at jeg omtrent kunne høre høstløvet falle ned fra trærne. Den kalde tida er på vei ja.
Høstløv gir farger, selv om det ikke er mye igjen nå.

Så var det litt mer bushing fram til nummer 6. Derfra kom jeg ned til en fin sti å gå på, og tok liksågodt turen bort til Skogstien til Estenstadhytta #2, selv om det var en liten omvei. Kunne jo ikke la den bli stående igjen ulogget midt i skogen slik :) Stokkmarka #5 sikra meg at jeg ble blaut på føttene ja. Ikke så veldig illle, men nok egentlig. Men nå var jeg jo på det punktet jeg var lengst unna bilen uansett. Så det var bare å følge på stien mot nummer 4. I sidesynet så jeg noe som hjernen min mente var en hånd på tur opp fra myra. Jeg måtte jo bort å sjekke litt da, til tross for at jeg ble enda våtere. Men jeg ble skuffet gitt :)
En litt metallisk hånd vil opp......

Vel framme ved cachen fant jeg nok en gang en flott ruin. Og en boks som var grei å finne også :)
Ruiner er også fasinerende

Siden jeg allerede hadde logget nummer 3 i serien fra før, ble det et lite stykke inn til Cliff of Burma som var nest siste cache på turen. Her var det en flott utsikt jeg kunne nyte litt.
Utsikten mot Dragvoll

Men det var godt jeg gikk alene. Det var liksom ikke plassen jeg ville tatt med meg noen lekne unger til tror jeg.
Litt langt ned

Da var det bare å legge veien bort til bilen igjen, med bare en liten stopp på Stokkmarka #2 - Ruin. Boksen ble greit funnet, men her synes jeg vel ikke at denne ruinen var like fin som de to andre på denne turen. Så dermed ble det bare full fart mot bilen, og jaggu starta den for å få meg hjem også. Så da er det vel bare å se fram til neste tur her oppe.

mandag 8. september 2014

Søndagsturen

Etter en lørdag som ikke ble helt som den skulle, så sa kroppen min ifra at i dag skulle jeg ut på tur. Jeg kikket litt på sammenligningskartet på Project-gc.com og fant ut at Estenstad-området var et område jeg manglet bokser i som andre av Team humor hadde funn på. I tillegg hadde jeg egentlig før fått inn en del av infoen til Estenstad Multi - TTM#6 - GC2HG00, men den notatboka var borte, så da kunne jeg jo se om jeg ikke fikk samlet litt igjen da.

Etter å ha ryddet litt i bilen og fått hengt ut klesvasken var det klart for turen. Nå var det først et par tilnærmet drive-ins som skulle til pers først. Slike som ellers aldri blir tatt. Så da ble kursen satt først til Presthusvegen - GC2ENAT. Her hadde det stått en god del logger om at loggboken satt fast, så jeg hadde med meg verktøy til å få den løs. Man kan jo ikke la slike ting hindre et smilefjes :) Deretter ble bilen manøvrert i retning av Tesli - GC3K54W. Jeg parkerte så nærme som jeg kunne, og gikk bort. Jeg slutter aldri å forundre meg over hvorfor det er en undergang når det ikke er hverken sti eller annet som indikerer at det er bruk for den. Men som cache-beskrivelsen sier, den er vel i bruk av skiløpere på vinteren. Jeg så i alle fall ingen på min tur nå, som brukte den :)

Så var tiden kommet til å sette i gang med dagens planlagte oppgave. Dermed var det kjøring bort til angitt parkeringsplass, og deretter å ta beina fatt, med sekken på ryggen og gps'en i hånda. Det er noen høydemeter opp når man begynner å gå, og det kjennes fort i mine lårmuskler i alle fall. Og litt kjedelig å gå slik, siden jeg tidligere har samlet inn noen av de cachene som ligger langs denne løypa. Men gjør man enkle tabber får man betale for de :) Omsider kom jeg inn i området på vei mot Tømmerholtdammen. På veien opp mot dammen går jeg ved siden av en liten bekk, og det er noe spesielt med vann i bevegelse slik som dette. Jeg ble stående å se på den mølla som gikk rundt først, og deretter litt lengre opp stå å nyte det lille fossefallet.

Fasinerende mølle :)

Fasinerende fossefall :)

Etter en liten stund fikk jeg kommet meg opp og funnet cachen - GC158T1 - også. Der fant jeg ut at en liten reisende skulle få lov til å bli igjen. Den hadde tross alt vært med meg en liten stund nå, og det er på tide at andre får lov til å ta den med seg :)

Bukken Bruse nesten til seters....

Etter å ha lagt fra meg denne reisende gikk turen til Styggdalen. Der var det en litt vrien sak. Cachen som heter Styggdalen - GC425K3 - måtte jeg prøve meg på. Men her var jeg nok ikke godt nok forberedt. Det ble leting i 30 minutter, og jeg forsøkte å gjøre det så skånsomt som mulig da. Men dessverre ble det dagens eneste DNF på denne. Men når jeg kjenner meg selv, så kommer jeg nok tilbake til denne en gang gitt.

Da ble kursen satt mot Estenstaddammen. Der er det jo også en cache som man må passere på vei mellom to av delstegene i den tidligere nevnte multien. Så da ble det jo et lite stopp der også da. Etter endt logging kom jeg ut på stien igjen til stor forbauselse til en liten familie som kom gående på tur der. De hvisket noe om å tisse i skogen når jeg passerte de. Jaja, det kan de nå få lov til å tenke for min del :) Selv begynte jeg å se på utsikten over selve dammen jeg.

Estenstaddammen

Litt over denne dammen ligger det en jordkjeller. Slike ting kan også være fasinerende å se på :)

Jordkjeller

Derfra bar det videre oppover, mot Estenstadhytta. På veien der måtte jeg jo innom
GP#20 Estenstadhytta - GC130QB. En veldig grei boks som også fikk være oppholdsstedet til en reisende. Dermed var dagens beholdning av reisende borte fra mine hender. Dessverre var det en full loggbok som var der, så det var litt vanskelig å finne plass til å sette nicket ned. Men jeg klarte det til slutt :)

Så gikk turen opp til selve Estenstadhytta, for å gjøre ferdig multien. Jeg fikk alle tallene, og når jeg plottet de inn på gps'en skjønte jeg at den ikke ble plukket i dag. Greit å ha til en annen tur tenker jeg nå. Men det fantes da andre bokser i nærheten der, og den nærmeste var jo kun noen få meter unna. Sa selv om det var mange som satt rundt å spiste maten sin der oppe, så kunne jeg uskjenert plukke fram Stokkmarka #9 - Estenstadhytta - TTM#39 - GC3H17C. Man går jo ikke ned fra et område med ulogga cacher omtrent under føttene :)

Tilbakeveien ble satt forbi cachen Stokkmarka #10 - Akebakken - TTM#21 - GC2W4G6 - en cache jeg har hatt DNF på tidligere. Den skulle jaggu få lov til å bli funnet i dag. Jeg gikk på med dødsforakt, og trodde jeg visste hvor den var ut fra forrige besøk, men jeg hadde jo ikke lest loggene, og oppdaga ikke at den var flyttet før etter at jeg var kommet omtrent dit jeg trodde den skulle være. Så da ble det enda mere opp og ned før jeg kom fram til boksen da. Trening blir det i alle fall ut av slike ting, det er sikkert og visst. Og så var det ned til bilen igjen. Men cachedagen var ikke over med dette nei.

På vei fra parkeringsplassen kjører man jo nesten forbi Dragvoll, og der er det noen bokser som må taes på helt rett tidspunkt i forhold til studenter og andre som oppholder seg der temmelig ofte. En sein søndagskveld tidlig i semesteret er det større sannsynlighet for at det ikke er så veldig mange der i alle fall. Derfor ble det til at bilen ble parkert på den parkeringsplassen som var mest mulig midt imellom de to cachene jeg hadde på planen. Så gikk turen først til På talerstolen - GC2MFNQ. Dette er virkelig en veldig merkelig skulptur. Den kan på avstand virke som et lite tempel, og så når du kommer opp er det en flott talerstol der. Etter funn av cachen måtte jeg naturligvis prøve denne talerstolen, men det var sørgelig få folk der til å høre på meg, gitt.

Lite tilhørere ja....

Da var det bare å håpe på like få tilskuere ved neste cache da, nemlig Idrettssenteret - GC2Q61B. Og joda, det passet bra det. Jeg kom bort mot cachen og skjønte jo fort hvor den burde være. Og dermed var det ikke flere grønne flekker omkring meg på kartet nå.

På veien videre hjem var det verdt å ta et lite besøk rundt Leira kapell også. Jeg hadde fått med meg at CO hadde tenkt å få på plass en av cachene igjen, og tenkte at nå måtte han ha hatt lang nok tid til det. Dermed ble det parkering og leting etter Leira kapell - GC2Q61B først. Deretter ble det å gå litt mens månen steg opp over fjellet.

Månen akkurat over fjellet

Deretter tok det litt tid for å finne WW2 De glemte historier #02 - GC56H1F. Jeg hadde jo ikke tenkt tanken en gang på at cachen skulle bli flyttet. Så etter litt banning og sverting måtte jeg fram med telefonen og sjekke nyeste status. Da gikk plutselig alt så mye bedre gitt. Rart hvor mye lettere det er å finne cacher der de faktisk er gjemt.........

Så var det ned til dagens siste funn, Greenline - GC590Y3, en Park 'N Grab omgitt av skog. Jeg valgte å ikke helt tro på den delen av beskrivelsen, og fikk vel temmelig rett. Selve cachen fant jeg greit, men å finne både vei inn til cachen og en parkeringsplass rett ved den ser jeg på som temmelig umulig om man ikke kjører veldig spesiell bil gitt......

Den jevneste veien inn mot cachen, ikke helt for en Corolla i alle fall.....

Men da var det blitt passe sent, og det var greit å dra hjem igjen også. Godt sliten og med nok funn til å ikke irritere meg for mye over den ekle DNF'en :D

fredag 5. september 2014

Tur til Dreiers Minne

I dag var egentlig planen å ta en liten tur rundt Gråkallen. Men i det øyeblikket jeg kjørte ut fra jobb endret det seg. Jeg husket at Dreiers Minne var en cache jeg manglet i forhold til store deler av Team humor. Og siden jeg ofte leter etter cacher sammen med de, så tenkte jeg å få unna en slik når jeg i dag var på tur alene. Jeg kjørte opp og parkerte ved Tømmerdalstorget, og snørte på meg turskoa mine. Så var det å gå en deilig liten tur innover i skogen. Tok en liten avstikker som var planlagt også. Det hender seg at man har innlagt noen koordinater på gps'en som man må innom på en slik tur......

På tur innover skogen møtte jeg en jogger. Da skulle jeg være høflig, ikke kikke ned på gps og hilse tenkte jeg. Som sagt så gjort. Godt fornøyd med meg selv gikk jeg videre, og oppdaget etter en liten stund at joda, mens jeg var hyggelig gikk jeg forbi den lille stien jeg skulle tatt av veien..... Så mye for å være hyggelig liksom.

Jeg kom meg tilbake dit jeg skulle ta av, og fikk kommet meg på rett spor. Så var det å finne veien over litt myr og sti til jeg kom fram til Dreiers Minne.

Lite skilt over døra

Et utrolig sjarmerende lite sted.



Jeg fikk satt meg ned på benken der og slappet av litt mens jeg planla hvordan jeg skulle angripe cachen. Det burde jeg vel ikke gjort. For dermed ble det bushing av vanlig kvalitet. Men jeg fikk sett mye fint i skogen da. 

Det var mye sopp der. Og jeg som ikke liker sopp en gang da......




Etter mye om og men og opp og litt ned kom jeg meg fram til cachen. Greit funn egentlig. Og som vanlig, på veien tilbake var det langt enklere å finne veien dit jeg skulle gå.....

torsdag 4. september 2014

En tur ved Voll gård

Når dagene er blitt litt ensomme og det ikke er stort å finne på hjemme annet enn husarbeid og slikt, er det godt å komme seg ut litt. Hvor mye frisk luft det er  kan man jo strides om så lenge man er inne i byen, men det kan være godt å gå litt allikevel.
I dag hadde jeg lyst til å se på noen spesifikke cacher oppe rundt Voll gård, og kjørte derfor til Moholt og parkerte der. Lite stykke å gå var det, men ikke værre enn at jeg greit gjorde det for å slippe 2 passeringer gjennom bommen. Og siden jeg allikevel var på de kantene tok jeg turen innom en Nille-butikk og så etter noen bestemte notatbøker. Nå hadde de ikke akkurat den jeg skulle ha, men jeg fikk tak i noen andre som var like gode, og som jeg vet gledet også andre enn meg selv. Og da er jo hensikten oppnådd. Bilde kommer om jeg får ordnet opp i det :)

Så var det å begynne å gå litt. Første mål på turen var multien Påske 13-#07 - Voll Gård - GC46F8B. Denne skulle være en enkel multi, så det var bare å begynne å telle i henhold til cachebeskrivelsen. Og selv med mine matematikk-kunnskaper gikk det greit å få ut noen koordinater her. Nå viste gps'en at dette var en boks jeg kunne finne etter den lille runden min, så da ble planene omgjort litt. Det er ofte slik. Dermed ble det en tur bort til Voll Målestasjon - GC2KQDE - som første i dag. Det er klart at man heller ikke inne i byen følger de vanlige stiene. Jeg hadde sett for meg en sti jeg skulle bruke, og slik ble det. Fram kom jeg. Heldigvis var de muglerne som var i nærheten opptatt med andre ting enn å se på meg :)


Muglere opptatt med sitt....

Selve cachen ble funnet noen meter unna der min gps ville ha meg til å gå, men siden jeg visste hintet på den, klarte ikke gps'en å lure meg gitt. Hehehe. 

Deretter gikk turen bort til BM#4 - Bettys Lykkerunde - GC18EYT - som skulle gi et fint utsiktspunkt. Og jeg må si jeg ikke akkurat ble skuffet over det heller nei.


Mørkt bilde, men du ser en strålende by :D

Etter å ha stått der oppe en liten stund ble det tid for å lete etter cachen. Det var jo ikke så mange muligheter, og den var raskt funnet. Når jeg tok den fram satt det en snegle på den, og i det jeg åpna boksen var det et sneglehus som var en av tingene oppe i den. Jeg måtte le litt for meg selv og lurte litt på om den snegla prøvde å finne igjen huset sitt.


Snegle ute og hus inne i cachen :)

Etter logging her gikk turen til dagens lille mystery, Ouagadougou - GC2WMQK - som hadde ligget lenge løst på min gps. Jeg er jo aldri i dette området. Men i dag var det greit å logge denne også.

Så gikk turen mot sluttboksen på multien, og etter litt leting kom denne også fram. Da var jeg godt fornøyd med kveldens innsats, og kunne gå til bilen og kjøre hjem, dog fortsatt gjennom 2 bommer, men hadde allikevel spart litt med å gå :)