lørdag 16. januar 2016

Å gå fra landet til byen

I en liten stund nå har vi planlagt å få til noen lange og gode turer i de helgene hvor vi bare har de største ungene hjemme. I dag var den første helgen vi skulle gjøre dette. Litt tidligere i uka satt vi og kikket litt på kartet på geocaching.com og funderte litt på hvor turen skulle gå. Det er mange cacher i Bymarka som vi ikke har vært på, så det er mye å ta av. Men uten bil for tiden så må AtB frakte oss dit vi skal, så da måtte også den siden brukes litt i planleggingen. Vi fikk en liten ide om å ta en rekke med cacher som er ment for en sykkeltur, og en rask sjekk av busstider ute på Byneset ble det klart at vi nok burde ta bussen ut og gå hjemover. Det å risikere å bli stående på en bussholdeplass langs en vei ute på Byneset i flere timer var ikke særlig fristende. Dermed ble det lagt inn 24 cacher i en tur på cachetur.no, og vi fikk beskjed om at det tok 4,5 timer å ta den turen. Hmmm, det kommer vel litt an på formen til de som går og det da....

Klokka kvart på ti var vi ferdigpakka med kaffe, varmt vann til forskjellige drikker, matpakker og Kvikk Lunsj. Den siste er jo obligatorisk på turene må vite. Godt med varme klær hadde vi på oss og bussen vi måtte rekke gikk 09.55. Vi tok første mulige buss ned til byen, og ventet der på buss 75 utover mot Spongdal. Mens vi venter på bussen sier jeg på spøk "Husk at nå kommer vi til å passere en del cacher, både noen du har logget og noen du ikke har logget...." Da får jeg svaret "Vi får håpe det er en cacher som kjører bussen da, så vi får stoppet for å logge underveis!" Etter en liten stund kommer bussen vi skal kjøre med, og sjåfør er........ en geocacher! Vi ler godt av dette, og forteller det til sjåføren, med det resultatet at han kremter i det øyeblikket vi passerer den første cachen på bussturen :D

Jeg var litt i tvil om hvilken bussholdeplass vi skulle gå av på, så jeg spurte sjåføren litt om hvor langt det var mellom bussholdeplassene sånn i meter omtrent. Svaret var at vi er på landet nå, så her stopper vi der du skal av. Dermed ble første stopp rett ved den første cachen som de andre skulle logge. Litt vanskelig for meg siden det var min egen cache som var dagens første stopp. Deretter begynte vi å gå. Oppover. For det skulle gå mest oppover fra starten av. Det er alltid kjekt å ha gjort unna den verste delen av oppoverbakkene mens man er frisk i beina. Så virker også resten av turen mye enklere :)

Dagens hovedcacher skulle være serien BMRPS av ok67. ByMarkaRundtPåSykkel her ikke en rein powertrail, da det er lengre mellom cachene. Og vi skulle da gå fra nummer 13 og over til nummer 1, altså i motsatt rekkefølge av det CO tenkte. På vei opp mot den som skulle bli min første for dagen, BMRPS13 - Fast grunn - OK67 #47 - GC3T0R0 var det greit å snu seg for å se litt utover landskapet. Det var helt klart en fin dag på vei.

I nysnø var det også en rekke dyrespor å se. Det første vi møtte var et spor fra en liten hare som hadde hoppet over veien der vi skulle gå. Litt senere skulle vi se andre spor av litt større dyr også, i alle fall fram til at de sporene ble slettet av dagens lille rush-tidstrafikk.......


Vel oppe ved cachen BMRPS12 - Skardplassen - OK67 #46 - GC3T0QQ vandret jeg etter GPS'en på vei inn for å finne cachen. Og leter litt rundt. GPS'en vil hele tiden ha meg mot en bestemt trerot, men jeg er ganske sikker på at cachebeholderen ikke var en slik flaske som bildet viser. Heldigvis er GPS'en til min kjære litt mer på plass, og hun kan proklamere funn mens jeg svirrer rundt litt unna.....



Så var det videre oppover til vi kom til nummer 11 i serien. Vi visste ut fra topografiske kart at det var denne strekningen som var den tyngste å gå også. Og i tillegg kommer det ikke bare en, men to traktorer og kjører forbi oss på veien oppover. Det er nesten fristende å prøve å haike med de, men man er jo på tur for å bruke kroppen litt da. Nummer 11 blir forøvrig funnet ved at GPS'en til daffodil viste riktig sted, og jeg leste hintet. Og da var det klart at det var 1 sted denne kunne være. Og siden jeg hadde votter på fikk jeg prøve å få løs steinen. Det gikk etter litt makt, og der var cachen gitt. Vel nede på traktorveien igjen traff vi på noen på tur som lurte litt på det med at vi hadde satt igjen sekkene langs veien og var oppe i skogen. Men de hadde hørt om geocaching før, så de aksepterte forklaringa vår.

På cacheturer ser man ofte enten noen rare ting eller noen artige ting. Oppe ved en av de eldste cachene på denne turen gikk vi litt rundt før vi fant selve cachen. Men før dette trodde jeg at jeg så en svane der et kort øyeblikk. Men neida, det var bare et gammelt tre som narret meg litt :)

Nå hadde vi passert den aller verste stigninga, så turen innover mot Skjelbreia skulle nå være overkommelig. Etter å ha kommet opp til den 7. cachen på turen (alles 6. funn for å gjøre det mer komplisert) ble det klart at mitt cacheblikk ikke var helt på plass. Selv om jeg fikk tips fra de to andre hvor den var, så klarte jeg allikevel å gå feil. Noe is under mosen var jo ikke cachen, jo..... Og etter ytterligere et funn til skulle jeg nok en gang bli lurt. Jeg så på T-ratinga som på denne var 3,5 stjerner, og fant ut i mitt stille sinn at den da helt sikkert var litt oppe i den bergveggen. Så jeg klatret opp og begynte å lete. Sjekket litt på hint også, og fant ut at det måtte stemme bra. Så jeg gikk hardere til verks. Før jeg stille hørte under meg: "Bare fortsett å let du, så signerer jeg loggen i mens jeg.." Jada, snakk om å glemme at vi jo har gått et godt stykke for å kunne logge denne ja. Da var det helt greit med en Kvikk Lunsj for å komme litt i balanse igjen ja :)

Med litt sjokolade i magen ble det greit å komme seg videre. Noen flere funn ble det framover mot Skjelbreia. Blant annet en liten søt fuglekasse som var plassert ved en fin historisk plass også. Artig med slike cacher. Den henviste også til en av de andre cachene som stod på lista, men før det var det tid for å plukke min første mystery for dagen. I forkant av denne turen hadde jeg løst 4 slike blå spørsmålstegn som er en del av en liten geo-art liggende i Skjelbreia, og disse skulle da i dag kunne logges. Artig å få bekreftet at løsningen var funnet på alle oppgavene siden loggene kunne signeres akkurat der jeg trodde de skulle være :)

Ved Skjelbreia tok vi også dagens lunsjpause med både kaffe og kakao. Før vi satte oss ned gikk daffodil på tur for å plukke den nærmeste cachen. Men hun hadde ikke sett helt på kartet..... Så plutselig kunne hun melde at det ikke helt er badetemperatur i Bymarka enda. Det var nemlig ikke steiner som hun kunne gå på, men is som ikke var veldig tykk. Så når jeg kom gående langs stien på vei mot cachen, og fulgte kartet så så jeg en ruin og en våt geocacher der nede. Jeg tror hun hadde lyst til å vise meg den midtre fingeren der jeg stod tørrskodd, men hun besinnet seg litt i det det var en liten familie som stod ved siden av meg på stien der :) Men etterpå var det veldig godt med litt mat og kaffe.

Når vi så var blitt mette og noen begynte å fryse på beina, så gikk vi litt langs stien og plukket 2 av de BMRPS-cachene. Og langs stien finner man jo alltid noen fine ting å se på. I dag ble det et flott tre :)









Så var det på tide å ta av stien for å gå inn mot en bunkers. Slike installasjoner blir man gjerne stående å lure litt på hva som har foregått i området tidligere. Og det blir gjerne noen kuldegysninger langs ryggen. Jeg liker ikke slike krigsinstallasjoner av prinsipp, selv om de fascinerer meg litt også. Rart det der....


Så ble det de 3 siste mystery-cachene som jeg ikke skal avsløre stort på, men underveis fant jeg et tre som det frista litt å klatre i. Men kulden gjorde noe med at jeg ikke ville allikevel. Kall meg gjerne en pingle.









På slutten av turen tok vi BMRPS01 - Bommen - OK67 #35 - GC3T0NX, og fant en liten totempel som smilte godt over at vi var ferdige med dagens tur. Det vil si, vi gikk til Lian for å ta trikken ned til byen da, men cachinga var over for i dag. En fin dag ble det med 20 funn på hver av oss. Slitne ble vi, men det var jo som forventet også :)






fredag 15. januar 2016

Langs Nidelven - rydde en DNF :)

Det er godt å komme seg ut en tur når både hodet og kroppen har sin egen lille egotripp. Det hjelper på både humør og på form (etterhvert i alle fall). Og siden jeg da gjerne bli litt bedre på begge deler, så ville jeg i dag gå opp langs Nidelva for å se meg litt rundt, og ikke minst komme meg slik at jeg fikk logget en cache som har ligget der og irritert meg litt til tider. Irritert meg fordi jeg har lett etter den før, men ikke fått kloa i den. Og nå var det nok :)

Opplastet med nye batterier for GPS'en, begav jeg meg hjemmefra og gikk ned til Nidelva. Selv om det er vinter og kaldt, så var stien helt tom for snø. Det eneste som dukket opp på turen var noen små feller av is her og der. Som på dette stedet der det så ut som et lite feiltråkk ville sende meg rett ned i elva på en rutsjebane :)

I det jeg kom bort til Kroppanbrua kom sola fram, og jeg fikk et par fine bilder av elva der den var litt trolsk i vinter-sola. Enda godt jeg ikke hadde trang til å bade eller trengte å lete etter cachen ute på øyene der ute.


Så gikk jeg videre oppover langs elva både i litt sol og i litt skygge. Kaldt var det, men godt å bevege seg for det. Jeg kom til slutt opp til Nedre Leirfoss Park der cachen Park Nedre Leirfossen - GC270QN befinner seg. Her har jeg altså vært før, men da har cachen vært borte. I dag ble jeg møtt av noen mugglere, samt en stor fugleflokk. Her var det både ender og måker som koste seg i vannet, og de var ikke så veldig skvetne av seg heller. Så jeg fikk et par bilder før jeg begynte leteaksjonen. Og jeg måtte lete en god stund også, Men heldigvis fikk jeg funnet den og krotet ned et par tegn på en våt logg.

Dermed var det fint å kunne gå videre opp mot en buss ved Rema 1000 i gamle Okstadbakken. Naturligvis gikk bussen rett før jeg kom til den nærmeste bussholdeplassen, så jeg fikk lov til å gå litt lenger før jeg kunne sette meg ned, og synes at nå var dagen god.

torsdag 14. januar 2016

En påsketur i januar

Av og til må man bite i det sure eplet, og innse at kroppen rett og slett ikke takler alt mulig. I og med at den innsikten kom samtidig med at legen meldte meg ute av drift i en liten periode, fant jeg ut at jeg skulle gjøre noe av det som tidligere har hatt suksess med, nemlig dra på tur. Det finnes jo mange gode plasser jeg enda ikke hadde sett, og som ikke er så langt unna. Dermed begynte jeg i går kveld med å lage meg en plan. Ved hjelp av cachetur.no og project-gc.com søkte jeg opp cacher som jeg ikke hadde logget, men som min kjære allerede hadde vært på. Og dermed ble dagens tur lagt til Malvikmarka for å forsøke å logge de siste cachene i den trailen som jeg mangler. Planen ble på 30 cacher som hadde høy prioritet, 6 som var middels og 1 som var lav. Dermed var det bare å kose seg på turen.

Før avreise måtte jeg få traktet meg litt kaffe, og laget en matpakke. GPS'en var allerede lastet, og en PDF av planen lagt på telefonen min. Klokka 09.00 satt jeg klar på bussen som fraktet meg ut til Leistadkrysset. Utenfor var det kaldt, men en ny dag viste seg å komme fram fra mørket.

Vel framme av bussen var jeg litt over 500 meter fra den første cachen jeg ville logge. Men der viste det seg at planleggingen ikke helt var den beste. Den raskeste veien til den var rett gjennom en gård og rett opp fjellet. Så derfor gikk jeg litt langs veien før jeg så mitt snitt til å krysse et par frosne jorder på vei mot stien jeg skulle ta. Eller på vei mot var vel å ta litt i. Det gikk veldig kronglete, og litt mer til siden enn jeg trodde det skulle gjøre, så etter å ha klatret opp til en liten avsats ble jeg litt i tvil om planen min om å returnere samme vei. Det gikk da nemlig temmelig bratt nedover i mine øyne. Jaja, jeg måtte nå bare fortsette opp. Og da viste det seg at jeg var kommet en cache for lang. Nå hadde jeg planlagt en rundtur, så jeg skulle jo komme tilbake, så da fikk den første bli den siste i stedet. Dermed ble dagens første cache Malvikmarka #103 - GC4E973. På hele denne runden ble de aller fleste cachene funnet innenfor en grei avstand av mitt nullpunkt. Men ikke alle hintene var helt til å stole på. På denne første er hintet rotvelt, og det var utrolig mange røtter i området rundt nullpunkt. Og de fleste som var veltet var for nye til å kunne være det originale gjemmestedet. Og så fant jeg cachen i en rot som ikke hadde veltet. Jaja, funn ble det.

Deretter ble det #104, selv om jeg neppe hadde kommet fram om jeg hadde brukt stien hele veien. Det var plutselig en veldig akebakke av is der jeg skulle gå. Greit at jeg har brodder i lomma, men det var dog litt i overkant. Og det var ikke eneste gangen på turen jeg skulle finne en alternativ sti grunnet is nei.

På vei mot #106 ble det også litt påskestemning, selv om det var litt kaldere enn enkelte påsker, så hørte jeg sildringen av vannet under denne isen. Altså nok en rar vinter i Trøndelag.....





Som cache nummer 4 ble det Fjølstadtrøa husmannsplass - GC22XCB. Det var et fint område, med et museum som jeg ikke kunne gjøre annet enn å kikke inn vinduet av. Men artig å gå rundt her. Det kan tenkes jeg ender opp med å ta en tur hit på sommeren også gitt.

Deretter ble det tilbake til trailen og nummer 107. Som viste seg å være en liten utfordring å få logget. Først var det skøytebane mellom veien og skogen, og så var hintet "tre", og det var det veldig mange trær her....... Men jeg kom meg helskinnet fram til loggen denne gangen også.

Oppe ved nummer 109 var det en fin benk å sette fra seg sekken på mens jeg lette etter cachen. Ikke det at det tok så veldig lang tid altså, men litt kan man jo spare ryggen også. Også her var det vårstemning i og med at det sildret godt rundt meg. Det var nesten så jeg vurderte å spise matpakka mi allerede her. Men så kom det plutselig forbi 2 biler i litt fart, og virvlet opp litt støv, så da var det best å ta beina fatt for veien videre. Det vil si, jeg måtte undersøke sekken min litt. Det kan se ut som jeg trenger en ny en snart.... Hmmm, den har da ikke vært med på så mange turer liksom.......

Så ble det en liten avstikker for #112 - #118. Først ble det litt klunder med at jeg lette på feil sted på nummer 112, men for å ikke miste motet gikk jeg videre inn, og fant resten helt greit. På veien fikk jeg også en fin blå himmel med en hvit stripe over. Jeg kan også bli betatt av slikt :)
Oppe ved #118 har jeg forøvrig vært en gang før. Da fant jeg ikke helt cachen med det samme, og det begynte å regne, så jeg gav opp og gikk tilbake. Nå i dag skjønner jeg ikke hvordan jeg kunne klare å ikke se den sist gang. Den var litt fastfrosset i bakken, men med de rette redskapene, så fikk heg hendene på den. Godt å få slike ut av verden.

Deretter tenkte jeg å se om jeg skulle prøve en av de cachene med middels prioritet, og bedrev litt bushing på vei mot nullpunktet der. Men 40 meter unna måtte jeg stoppe. Der gikk det et lite gjerde, og jeg følte ikke akkurat for å klatre det gjerdet i dag. Så da får denne cachen være til en annen årstid. Men mitt oppe på denne haugen hadde de som har hogd skogen latt et stakkars lite tre stå igjen. Det så litt ensomt ut, synes jeg.

Så gikk jeg ned til #112 igjen , og nå ville GPS'en ha meg til å lete litt annerledes. Og da kom også denne cachen fram. Og som for å bekrefte at dagen er fin fikk jeg se et litt annet tre som viste litt om hvordan tre skal stå, sånn jeg ser det.


Så bar det inn på en privat vei, der det var skiltet med gjennomkjøring forbudt. Det tok jeg ikke så nøye siden jeg tross alt gikk, og kom meg greit nedover mot de neste cachene. Disse stod også på middels prioritet, men nå følte jeg at jeg hadde turen under kontroll, så jeg kunne ta disse med. Og like ved den ene cachen stod det en kul sak som så ut som noe som kunne brukes som skihopp. Det var bare at det var helt flatt fram dit, og naturligvis ikke noe snø.

Så begynte problemene å vise seg. Skjønt, jeg skjønte ikke allerede da at det var sånne problemer da. Jeg måtte nemlig bytte batterier i GPS'en. Og joda, jeg hadde med meg 2 ekstra sett som var fullladet nå nylig, så det er jo egentlig bare en triviell sak. Så da gikk det slag i slag noen cacher til. Det vil si, jeg hadde glemt å sjekke at alle cachene skulle være der, så jeg så på GPS'en at det var en cache som jeg da kunne lokalisere allerede på veien bort. Den følelsen av å vite på 50 meters avstand at der er cachen, for så å se ned i et hull der cachen en gang har ligget er ikke så artig. Men det er vel en del av spillet......

Deretter sluttet de nye batteriene så fungere. Hmmm, nå begynte jeg å bli litt tankefull i forhold til gjennomføringen. Men da var det jo bare å gå videre da. Det ble noen raske stopp på veien opp, og kom fram til cachen Jobu - GC296MZ. Her var det en flott utsikt.



Her ville jeg spise matpakken min. Litt stolt over å ha vært sunn i matveien :) Selv om det skulle vise seg at det var så kaldt ute at vannet som var på eggene etter kokingen (jeg tørket de ikke helt tydeligvis) var frosset, og tomatene var litt annerledes i konsistensen enn det jeg er vant med. Men kaffen var fortsatt litt varm, så summen ble et helt greit måltid.




Så skulle jeg bare ned igjen, med noen funn på veien. Fikk logget nummer 93, og var på god vei mot neste når også de siste batteriene gikk tomme. Da ble det fort slutt på turen. Det ble å finne den stien jeg trodde passet for å komme meg ned til bussen igjen.Tok ikke sjansen på å bruke opp kapasiteten på telefonen heller, så jeg får heller ta en ny tur en annen gang. Men på veien fikk jeg se et sted som burde hatt en cache, men som var for nærme den jeg hadde logget.

Og et tre der det så ut som konglene hadde fått treet til å falle.







Vel framme ved bussholdeplassen ble det 20 minutter å vente på bussen inn igjen, men jeg hadde hatt en flott tur og fikk 25 funn, så da klarte jeg å vente selv om det nå ble litt kaldt. Men resten av denne trailen tror jeg at jeg venter med til det er litt varmere i været gitt.....

fredag 1. januar 2016

Ut og jakte hekser i det nye året.


Årets første tur ut i skogen for å finne en geocache. I dag var det nemlig en suvenir for å loggen en cache, nemlig Hello 2016. En suvenir er et lite ikon som tildeles av Groundspeak på ulike ting, som caching på bestemte plasser, bestemte dager eller bestemte   ting. Og når man da på riktig dato logger en cache etter retningslinjene, så får man et nytt ikon på profilen sin.

Ikonet for Hello 2016 ser slik ut:

Når vi så litt rundt for å finne noe som passet, så tenkte vi litt på besøket vi har også. To ungdommer fra Australia skulle få en liten følelse av hva en slags vinter i Norge kan by på. Så etter kort tids kikking på kartet fant vi en refleksløype som kunne være artig å prøve på, nemlig H2015: Heksejakten - Oppdagerne #161. En liten sjekk gjorde at vi mente den var passe lang.
En liten utfordring på 1.nyttårsdag er bussrutene ikke like lett å få til å stemme, men vi fant en rute som så ut som den passet. Vi måtte bytte buss i sentrum, og tok rute 18 opp mot "dødssvingen" i Roald Amundsens veg. En liten spasertur langs veien ble det før vi kunne ta av veien og inn på Driftsveien. Og der inne kunne vi skru på lommelykter og lys fra mobiltelefoner for å kunne se litt. Og langs en sti som hadde litt snø og is på seg gikk vi for å komme til startpunktet for refleksene.
Når vi kom fram til startpunktet begynte vi å kikke litt rundt, og litt unna så vi det blinket i en liten refleks. Dermed visste vi hvilken vei vi skulle gå. Og ungdommene ble litt ivrige på å gå uten nødvendigvis vite hvilken retning de måtte gå for å komme fram, så vi måtte forklare at når vi går refleksløyper er det viktig å ha sett neste refleks før vi går fra den refleksen vi står ved. Så i en lang rekke gikk vi innover i skogen......
Og skogen viste seg også fra sin litt små-skumle side, og det passet jo fint når vi skulle på heksejakt.....
Det ble et par ganger vi ble kikkende lenge etter refleksene, for de var ikke like lett å se. Men noe av det er vel også fordi ikke alle holder lommelykten riktig i forhold til å klare å se refleksene. Med litt trening går det jo bedre og bedre :) Allikevel kom vi til et punkt der det tok sin tid uten at vi så noen nye punkter noe sted. Flere var omtrent på tur ut i skogen på måfå igjen når vi husket på å se oss litt mer tilbake. Og der så vi hvor sluttboksen var. Det ble funn på en flott boks som hadde Halloween-følelse over seg. Artig.
Etter å ha signert boksen gikk vi tilbake mot bussen, men det viste seg at det tok 40 minutter før den kom. Så da gikk vi ned mot Ila for å ta buss derfra. På veien kom vi på at vi hadde med oss stjerneskudd også, så vi feiret litt årets første funn også. Det ble jo ikke så mye i går med all den vinden som var da. Og for våre besøkende var det spennende å se på Ila-bekken der det rant vann selv om det var vinter og litt is der :)
Ilaparken var helt stille og et fint syn på kvelden. Så ble turen avsluttet med at vi måtte lære de besøkende at det aldri er for kaldt til en is eller en milk-shake :D                                                                                                                                                                                                                                                                                            Så årets første tur og cache ble dermed en stor suksess!

Mål for 2016

Målsetningen for året er å kunne logge minst 1000 cacher.


På denne siden har jeg tenkt å oppdatere litt slik at det vises hvor mange jeg har logget, selv om jeg ikke alltid klarer å logge alt på nettsidene til GroundspeakNår jeg har logget cachene fysisk er planen å markere det tallet jeg er på. Så får vi se hvor fort jeg har markert alle de tallene under her :-D


1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
200
300
400
500
600
700
800
900


søndag 27. desember 2015

Loggen som kunne vært

Ekorn har en tendens til ikke å gjøre som jeg vil. Altså hender det gjerne at de forsvinner når jeg vil ta bilde av de eller at de blir borte når jeg skal vise ungene den. Slike dyr er samtidig veldig artige også av en eller annen grunn. Man blir gjerne gående å se etter de om man er i området de kan være synlige i korte perioder. Og så blir man gjerne litt skuffet om man ikke ser de også......

Men av og til må vel også ekorn ta en tur ned på bakken og sitte stille så mye at man får sett de. Og kanskje også tatt bilde av de. Og i dag var det jaggu en sånn dag, gitt. I det jeg passerte forbi i dag satt denne så stille og så lenge at jeg fikk kommet helt bort til den, og til og med fikk tatt bilde av den. Juhu, Hva mer kan man si?

onsdag 5. november 2014