torsdag 2. oktober 2014

En lang dag med få cacher - Tysklandsturens første dag.



I dag er tiden kommet for avspasseringen min. Helt siden mai har jeg sett fram til denne turen. Årsaken er konserter i henholdsvis Bamberg og Filderstadt med Edguy og Unisonic. Men det er jo først i morgen det braker løs der.

I dag var det tidlig oppe gitt. Ferie og fritid betyr ikke å ligge å dra seg. Så etter en rask dusj og litt stress-rydding og forsøk på å huske alt jeg skulle var jeg litt hinkende ut døra 04.30. Hinkende fordi foten min ikke helt er enig med meg i hva jeg skal gjøre for tiden. Den har muligens en betennelse, så dermed blir det litt mindre gjennomførte planer enn jeg haddde tenkt da. Men jeg satser jo på å få litt igjen for ferien allikevel. Etter å ha blitt plukka opp av havardfoto bar det i vei ut til Værnes. Han skulle rekke et fly tidligere enn meg for å ta en litt annen rute rundt i Europa. Så dermed kunne jeg kjøpe meg en kopp kaffe og nyte denne sittende helt stille før klokka var 06.00 til og med. Det er virkelig noe nytt :)

Etter en kort flytur var jeg nede på Gardermoen hele 20 minutter før tiden. Litt skyldtes det nok at vi var i luften lenge før oppsatt tid, og litt fordi vi kom rett inn for landing. Så da ble det mer enn god nok tid til en kopp kaffe sammen med mamma før det ble inn på utenlandsflyvningen. Etter å ha sett gjennom Tax-Free ble det i stedet litt mer planlegging for turen. Og denne planleggingen kunne fortsette i lufta også. Selv om SAS ikke ville la meg få lov til å være på nett da. Liten nedtur der gitt...... Men, tror du ikke at jeg oppdaget at det var et ordtak som hadde gyldighet da: Over skyene ER jo himmelen blå, jo :D

Etter at både gps og TomTom var blitt oppdatert var det på tide å lande flyet. Nå ja, det var vel ikke meg som gjorde det må jeg innrømme. Man har jo folk til slikt....... Så var det å finne utleiebyrået som hadde bilen. Det var lettere sagt enn gjort. Jeg fant stedet der det skulle gå buss fra, og jeg fant bussruta. Men noen buss var det ikke å oppdrive. Og når det skulle ha gått en buss nummer 2, så var det bedre å finne en bil med lys på taket. Ikke blå, men gule bokstaver. Inne på flyplassen stod det at det var bare å kapre en drosje og betale med kredittkort, men neida. Det å finne en drosje var lett, de stod jo tettere enn en kebab-kø klokka halv tre på lørdagsnatta, men når regningen skulle gjøres opp var ikke kredittkort noe som fungerte. Kun cash.

Så fikk jeg en bil etter stor leksjon om hvordan blinklys og vindusviskere fungerer. Og omsider var det på tide å komme seg til den første cachen. Men se det skulle vise seg å ikke være så veldig enkelt. TomTom (eller fortsatt Linda) mente at det var helt greit å kjøre inn gjennom en bom for å parkere. Det var på en måte ikke like attraktivt for meg. Så da ble det noen turer fram og tilbake og rundt et postomdelings-lager før det ble en litt rå parkering i grøftekanten. Og så var det en tur inn mot cachen. Men makan til utilgjengelig TB-hotell da. Ikke lå det helt på den siden av elven som det var greit å gå på. Og på vei tilbake for å revurdere ble man stoppet av en politimann som lurte på hvorfor folk vandret rundt i den skogen hele tiden. Etter en kort forklaring av geocaching skjønte han mere, men nektet for at det gikk ann å hoppe over bekken for å komme til cachen. For ute i den bekken var det visstnok en bever. Så nå har man altså bever som en årsak til DNF. Den er litt ny.

Da ble det i stedet en kort kjøretur til neste cache. Nå var det en mystery som skulle besøkes. Det ble en grei avkjøring fra Autobahn, og parkering ved et gjerde som sa noe om farlige dyr. Vel, man må jo forsøke seg allikevel. Og vel innenfor gjerdet viste det seg å være sykkelstier, så så veldig farlig kunne det vil ikke være. Riktignok hørtes en del gresshopper, men de er vel neppe så farlige heller. Om de da ikke har gått i gang å bygge slike trehytter for å spionere og ta over verden, da....
Gresshoppehytte?

Cachen ble greit funnet, og det hittil sydligste funnet var i boks. Dermed kunne turen gå videre til et annet TB-hotell. Dette ble greit funnet, og nok en gang ble jeg fasinert over vann i bevegelse :)
Litt gjenngrodd kan det se ut som....

Funn nummer tre ble enda et sted med mye vann omkring. Her var det en flott cacheboks som var lett tilgjengelig, men fortsatt godt gjemt. Og her var det faktisk en reisende med også. Den får bli med litt videre :)
Som med forrige sted: sykkelsti under broen :)

Men så startet nye problemer da. Passasjersetet ville ikke klikke i lås igjen, og setet ble stående i helt feil retning. Siden det er en leiebil, så ville jeg ikke ødelegge for mye, så da ble det til at turen inn til Munchen ble kansellert (eller skulle bli det da), og det var kanskje like greit med foten også. Så kursen ble satt tilbake til utleiefirmaet. Eller gjorde den det. Jeg tastet inn adressen på skjermen til Linda, og fikk beskrivelser om hvor jeg skulle kjøre. Og de ble fulgt, nesten til punkt og prikke. Jeg valgte å ikke leke traktor over en midtrabatt bare. Men kom jeg fram til utleiefirmaet da? Neida, plutselig var jeg visstnok 600 meter unna, men så begynte gatene å hete Canabisstrasse..... Da ble jeg litt skeptisk. Og plutselig skulle jeg være framme. Da fant jeg ut at det er en annen gate med samme navn i Munchen, så da ble det å finne andre holdepunkter å kjøre etter. Og det å kjøre ut av Munchen i ettermiddagsrushet tar tid. Jeg så den ene etter den andre av planene fare forbi. Og det hjelper heller ikke stort at passasjersetet ser ut som det holder på med trening i å ta sats på hoppkanten der det farer fram og tilbake alt etter som jeg gir gass eller bremser. Litt irriterende det der.

Etter å ha kommet fram og gitt beskjed om at det var noe galt med bilen kommer en liten dame til og skal se på det. Og hun bare tar rennafart og klasker setet så hardt på plass at jeg omtrent hører at noe knaker inne i det. Men som hun nå sier: "det er eneste måten jeg vet om å få setet på plass, så da kan du også gjøre det!" Grei beskjed å få.

Nå var det på tide å sette kursen opp mot Daggendorf. På veien var det naturligvis noen flere cacher. Den første var et helt greit funn som var funnet nesten før bilen var stanset. Den neste var det litt vanskelig å se var en cache, da det var helt andre plasser jeg ville ha gjemt den på i alle fall. Deretter ble det en litt forfallen bygård som hadde et petrør i en litt sprukken vindusbeskyttelse. Altså noe for en hver anledning nesten. Og så var det en Web-cam-cache som ble besøkt til slutt. For etter det var det slutt på moroa. Den Earthcachen som stod for tur var stengt, og så kom regnet så det holdt etter. Dermed var det bare å kjøre helt fram til Deggendorf.

En liten rundtur i byen skulle vise at det ikke var særlig vanlig å bruke kredittkort i denne landsdelen. Det gjaldt forøvrig også på McDonalds som heller ikke tok kort. Men best beskrives det ved den bensinstasjonen som i store bokstaver og fint klistremerke forteller at DE tar Visa og MasterCard. Jaggu har de kommet til den moderne verden her også :)

En liten spasertur i Deggendorf avslørte imiddlertid at man må være redd for å få ting i hodet her. For oppe i lufta der så det ut som det regnet paraplyer. Og dermed fikk jeg naturligvis stemmen til dataspillet Labbe Langøre på hjernen. Og ved nærmere ettersyn skjønte jeg at paraplyene ikke hadde kommet som regn, men var der for å beskytte mot noe.
Labbe, det regner paraplyer.....


Og på de dårlige bildene lå kompisene til disse strødd utenfor paraplyene......

Da tror jeg at det er på tide å vente på en ny dag!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar